Etappe 2 – tid til

31. juli – 3. august 2018. Demning Balvatnet til Lønsdal stasjon, 60 km

Andre etappe Balvatnet til Lønsdal. Se Norgeskart

Man skal ha det godt når man er på tur

Årets etappe i vår Nordland på langs gikk i høyfjellsområdet fra Sulitjelma i Fauske kommune til Lønsdal stasjon på Saltfjellet i Saltdal kommune. Vi ble kjørt med bil helt inn til demningen i nordenden av Balvatnet, ca. 112 km sørøst fra Bodø.

Et perfekt turvær med 24 grader, lett overskyet og svak vind skapte flotte rammer i en utrolig fin fjellheim. Til denne turen hadde vi tatt med oss vårt nyinnkjøpte Helsport Svalbard Pro High Camp telt siden dekningen av Turistforeningens hytter ikke var helt optimal i fht. vårt tidsskjema. Overnatting i telt medfører også endel annet turutstyr som liggeunderlag, sovepose og primus for tilbereding av mat. Resultatet var at fruens sekk veide 15,5 kg og min 19 kg.

Med fjorårets tur i friskt minne, var vi flinkere denne gangen til å pakke riktig og akkurat tilstrekkelig utstyr og mat. Dette medførte at sekkene var marginalt tyngre i år til tross for teltutstyret!

Dag 1, demning Balvatnet – teltcamp ved Daumannselva, 10,3 km

Avmarsj fra Balvatnet kl 1630 i retning vest/sørvest. Balvatnet (600 moh.) ligger helt åpent og er flott og stort, ca. 30 km i omkrets. Her kan det fort blåse opp og for småbåter som setter utpå kan forholdene lett bli tøffe. Stien fra demningen er tørr, godt merket og flittig brukt av turgåere, særlig fiskere som prøver lykken i populære Fuglvatnet og Rosna. Her er man over skoggrensen og har et vidt utsyn helt innover mot Sverige. Terrenget er lett kupert med småknauser som forseres enkelt. Stien går et godt stykke nord for vannet, men man mister ikke synet av det svære Balvatnet så lett!

Værmeldingen for de nærmeste dagene var usikker og det var meldt tordenbyger utover kvelden. Etter tre og en halv times marsj tetnet det til og det både lynte og tordnet godt i området rundt. En kraftig regnbyge kom raskt østfra over Balvatnet og vi fant det best å slå leir. Vi fant en fin teltplass ved bredden av Daumannselva, ca. 1 km fra vannkanten av Balvatnet. Akkurat da teltet ble tatt ut av sekken åpnet alle sluser seg og vi ble overmannet av et kraftig regnvær. Jeg fikk på meg regnklær i tide, men fruen var litt mer «unnvikende» med det resultat at hun ble søkk våt inn til skinnet. Vi fikk også en overraskelse da teltet ble pakket ut. Nye telt er ikke montert, dvs. innerteltet henger ikke fast i ytterteltet! Det ble litt plunder før teltet var oppe, men til slutt hadde vi fått alt på plass. Det er et godt tips å sjekke utstyret når det er nytt – gjerne med prøveoppsett hjemme!

Da teltet var oppe var også regnbygen over. Det ble derfor ei flott stund med matlaging og kveldsforberedelser utenfor teltet før vi tok kveld. Middagen besto i forstekte karbonader og potetmos. Det smakte fortreffelig sammen med et lite glass rødvin.

Frokost ved Daumannselva, Balvatnet

Stien går et stykke unna Balvatnet

Flotte konstruksjoner

Varmt og godt på morgenkvisten

Dag 2, teltplass – Argaladhytta, 20 km (inkl. avstikker til Balvasshytta)

Etter ei varm og litt klam natt i teltet, våknet vi tidlig av varm solsteiking mot teltduken – nok en flott dag var på vei. Det ble havregrøt til frokost med påfølgende nedrigging av leiren. Etter å ha passert stikrysset vestover mot Storengstua, har man 8 km igjen til Balvasshytta. Her går stien nærmere vannet og følelsen av å være omgitt av majestetisk natur er sterk. Her må man også vade over elver. Det er uproblematisk. På kartet er det avmerket to vadeområder. Disse ligger såpass tett at det går fint å beholde Croocksene på mellom elvene. Ca. 1 km før Balvasshytta svinger hovedstien sørover dalen langs fjellet Skiejdevagge mot Argaladhytta. Vi hadde lyst til å besøke Balvasshytta så vi gikk videre rundt vannet mot hytta. Her går stien over ei flott hengebru og litt vekk fra vannet, men etter brupasseringen er det både kortere og lettere å gå langs stranda bort til hytta.

Den gamle Balvasshytta er velbrukt og slitt. Derfor har Sulitjelma og omegn turistforening bygget ei flunkende ny hytte like ved. Da vi besøkte hytta var det enda fire dager til den offisielle åpningen. Vi fikk likevel komme inn og ble tatt godt imot av tre flotte karer som hadde dugnad med siste finish før åpningen. Denne hytta har høy standard, ganske naturlig siden den er helt ny. To soverom med tilsammen åtte senger. I gammelhytta er det fire senger. Denne vil bli ulåst og her kan man også ta med hund.

Etter lunsj (Real turmat) gikk turen sørover mot Argalad (samisk – der alle elver møtes). Etter en halvtimes marsj mot Argalad ble det på ny lyn og torden. Denne gangen fikk vi på oss Gore Tex utstyret i tide og vi vandret sørover i kraftig bygeregn. Stien og terrenget er lettgått, men vi syntes likevel det ble tungt etterhvert. Det er god endel kratt og småelver som er tildels vanskelige å ta seg over. I kartet er det avmerket to elver som må vades. Den nordligste kom vi over uten vading, men ca. seks km nord for Argaladhytta er det ei stri elv som er vanskelig å forsere. Vi gikk ca. 150 meter oppover elva og fant en «kulp». Her er det ca. 10 meter over og mot den andre siden renner elva relativt stritt og det er berg som er vanskelig å komme opp på. Det var likevel den beste plassen vi fant. Fruen sklei i det hun skulle ta seg opp på berget og i samme øyeblikk glapp Croocksen av foten og forsvant i strykene nedover elva. Heldigvis er dette siste vadepunkt på turen, så det gikk greit.

Siste del av stien ned mot Argaladhytta (575 moh.) er litt sleip og bratt, men ikke spesielt vanskelig. De to hyttene ligger kjempeflott til på et tun rett ved elva Skiejddejåkka (Skaitielva). Gammelhytta har fire sengeplasser og det samme har Hulderstua som er den nyeste. Vi brukte 11 timer inkludert alle pauser og var slitne etter 20 km dagsetappe med tung sekk. Da smakte det godt med meksikansk gryte med forstekt kjøttdeig og et lite glass rødvin. Og ikke minst sove i ei god seng i Hulderstua!

Veiskilt i sørenden av Balvatnet

Ved sørenden av Balvatnet mot Balvasshytta

Den nye Balvasshytta

Hyggelig dugnadsgjeng fra Sulitjelma og omegn turistforening

Dalen ned mot Argalad

På vei sørover mot Argaladhytta

Reinbeiteområdene skilles av gjerde med flere porter

Skaitielva slynger seg flott nedover dalen

Dag 3, Argalad – Graddis/Rundbjerkhaugen, 18 km

Tredje dag skinte sola igjen fra skyfri himmel. Etter havregrøt og pakking gikk turen sørover mot Trygvebu. Det er 7,6 km mellom Argaladhytta og Trygvebu. Stien går langs den flotte Skaitielva i et vakkert dalføre. Stien er ikke veldig lettgått, ihvertfall ikke i begynnelsen av august. Høyreiste plantevekster (godt over 1,5 m) og småskog som vokser tett inntil stien gjøre det tidvis ubehagelig å gå. Lunsjen (Polarbrød) ble inntatt i deilig solskinn på trappen av Trygvebu. Dette er ei veldig flott hytte, selv om beliggenheten kanskje ikke er av den mest spektakulære sorten. Hytta er stor, godt utstyrt (strøm) og har fem soverom, hvorav to er åpen for hund. Tilsammen 17 sengeplasser.

Trygvebu (420 moh.) ligger som en avstikker fra hovedstien langs elva. Fra hytta kan man følge skilt videre mot Graddis (via privat vei forbi Skaiti gård). Hovedstien går imidlertid på hengebro over Skaitielva og bratt opp mot Brattli gård i Skaiti. Deretter gjennom bebyggelsen og videre sørover. Det kan være vanskelig å finne stien som krysser elva og vi bommet. Dermed endte vi opp med å gå veien nede i dalen på vestsiden av elva. Etter å ha passert over elva går veien bratt opp til Skaiti. Her kommer man inn på Skaitiveien like ved campingen. Fortsett opp sørover langs veien i ca. 1 km. Stien over Storgraddis starter til venstre i en høyresving og er relativt enkel å få øye på (infoskilt er satt opp). Herfra er det et nydelig og lettgått høyfjellsterreng med flott utsikt østover mot svenskegrensen, vestover mot Saltdal og sørover mot Saltfjellet.

Det er ca. 8 km fra Trygvebu til Graddis fjellstue (like ved Rv. 77 over til Sverige). Partiet ned fra Storgraddis til riksveien er bratt og ulendt. Kryss veien og gå over to elver (Skærrimjåkka/Knallerdalelva og Graddiselva) før man når Graddis fjellstue. Graddis fjellstue feirer 150 års jubileum i august 2018 og er drevet gjennom fem generasjoner. For tiden har fjellstuen kun utleie av overnatting i ei lita campinghytte så kapasiteten er lav. Herfra er det 13,8 km over fjellet til Lønsdal. Vi valgte å ta en pause kombinert med en hyggelig prat med vertsskapet på fjellstua før vi vandret videre mot Lønsdal. Vi måtte korte ned neste dags etappe for å være sikker på å nå togavgang fra Lønsdal stasjon neste dag.

Fra Graddis fjellstue går stien langs veien ca. 400 meter før den tar av oppover til venstre. Det er greit å finne stien her. Grei stigning først gjennom skog og deretter på berg. Etter ca. 2,5 km fant vi et leirområde ved Rundbjerkhaugen hvor det normalt sett finnes rennende vann. Bekken var dessverre uttørket, noe som gjorde at viltgryta med forstekt reinskav som vi hadde planlagt til middag/kvelds ble erstattet med polarbrød. Det smakte godt kombinert med et lite glass hvitvin!

Den gamle Argaladhytta i forkant, Hulderstua i bakgrunnen

Hyggelig selskap i Hulderstua av ei jente fra Barcelona

Den gamle Argaladhytta med fire sengeplasser

Nydelig parti nedover mot Trygvebu/Skaiti

Rett etter skiltet mot Graddis og Lønsstua tar stien av mot venstre over elva. Det kan være vanskelig å oppdage så vi havnet mot Skaiti gård.

Trygvebu er ei stor og flott hytte. Til venstre skilt mot Graddis (ikke hovedstien)

Skaiti gård. Stien går egentlig ikke forbi her, men krysser elva like nedenfor. Trygvebu ligger et par hundre meter til høyre (nord) for gården.

Skaiti med Skaiti gård og Trygvebu (like ved) litt til venstre i bildet

Over Storgraddis mellom Skaiti og Graddis

Sørøstover Storgraddis

Graddis fjellstue i det fjerne. Nedstigningen er bratt og ulendt. Veien mot Lønsdalen går over fjellet til høyre

Innbydende badekulp i Skærrimjåkka like ved Graddis fjellstue

Dag 4, Rundbjerkhaugen – Lønsdal stasjon, 11,5 km

Fra rundt midnatt ble det tungt regn som varte gjennom store deler av natten, og bekkefaret var fylt med vann neste morgen. Likevel tørket teltet greit nok på morgenkvisten og vi kunne begi oss avgårde på siste etappe vestover Viskis mot Lønsdal. Etter litt stigning på berg flater terrenget ut og er svært lettgått. Herfra ser man vestover helt til Saltfjellet høyfjellshotell og Lønsdal stasjon. Det er inspirerende å se målet i det fjerne, selv om det er nesten 10 km frem dit.

Etter omlag halvgått dagsetappe kan man ta av på sti nordover og ned til Junkerdal turistsenter. Langs stien over Flatviskis mot Lønsdal er det mange flotte plasser for en rast. Vi valgte å ta lunsjpause i nordvest enden av Vestre (nedre) Viskisvatnet. Her er det ei flott sandstrand og innbydende svaberg hvor man kan slappe godt av. Etter noen timers marsj i lettskyet vær og 16-18 grader var det utrolig godt å kaste seg ut i det varme Viskisvannet. Så ble det Real turmat til lunsj og nyplukkede blåbær til kaffen. Ei riktig god stund for kropp og sjel og sinn!

Turen sørvest og ned mot Lønsdal er fin, går gjennom åpen furuskog og er lett å gå. Ei flott hengebru tar deg over Saltdalselva og til E6. Kryss denne og gå veien en liten km opp mot Lønsdal stasjon. Her kan man også gå bort til Lønsstua. Dette er ei stor hytte med anneks og tilsammen 21 sengeplasser. Vi valgte å ta turen innom Saltfjellet høyfjellshotell for å få ei kald og forfriskende Frydenlund før vi gikk de siste par hundre meterene opp til Lønsdal stasjon (513 moh.). Vi hadde nådd målet for denne etappen og nå gjensto bare togreisen hjem til Bodø. Gleder oss til fortsettelsen av Nordland på langs!