12. – 15. august 2021. Bolna – Umbukta, 76,7 km
Endelig fikk vi «Tidtil» årets etappe i vår vandring langs Nordlandsruta. Denne gangen ble det heldigvis en litt lengre tur i et veldig flott, men til dels krevende høyfjellsterreng i Ranafjellene (ihvertfall ifølge www.ut.no som kategoriserer deler av turen som krevende – sort løype). Vi hadde heldigvis ingen problemer og fikk en skikkelig flott turopplevelse sammen med et vennepar som vandret sammen med oss denne gangen.
Covid-19 pandemien var enda ikke over i Norge, men DNT hyttene kunne forhåndsbestilles i år. Uten muligheten til overnatting på hyttene, ville utfordringen i dette landskapet vært noe større. Ikke minst gjelder dette vekt på oppakning, som ville økt betraktelig med telt og diverse utstyr for matlaging og overnatting ute. Også på en annen måte var tidspunktet i år gunstigere enn i fjor (en liten uke senere). Mygg og fluer koser seg i fjellheimen også i august, noe som vi fikk skikkelig føling med i 2020. I år derimot, var alle plager borte og alt var fryd og gammen.
Logistikk har vi snakket om tidligere på denne nettsiden. Også i år var det et kapittel for seg. To biler med to personer i hver bil kjørte først sørover Saltfjellet via Mo i Rana til Umbukta fjellstue (E12) like ved grensen til Sverige. Her parkerte vi en bil slik at vi hadde skyss når vi kom ned etter fire dager i fjellet. Deretter kjørte vi alle fire i en bil de nesten 10 milene tilbake til Bolnastua hvor turen skulle starte dagen etter.
Dag 1, Bolnastua – Virvasshytta, 25,7 km
Bolnastua ligger langs E6 på Saltfjellet, ca. 8,5 km sør for Polarsirkelen. På sommeren kan man kjøre de 40-50 meterne fra E6 inn til hyttene, men man kan også parkere på en stor p-plass ved E6. Bolnastua består av to hytter og et uthus med pumpevann (som har varmekabel om vinteren). De to hyttene har til sammen 15 sengeplasser og en av hyttene har egen avdeling for hund. Hyttene har strøm og det er god mobildekning her.
Etter ei god natt på Bolnastua var det dags for å komme i gang rundt kl ni på morgenen. Stien starter fra E6 rett over veien fra hytta. Det går en anleggsvei fra E6 like sør for Bolna og ca. 8-9 km innover til en demning ved Randalskåta. Stien møter denne veien etter ca. fem km og resten av turen inn til demningen går på vei. Våre venner valgte å kjøre bil fra Bolna og inn til Randalskåta. Dette var ikke aktuelt for oss siden vårt mål er å GÅ hele Nordlandsruta. Deres valg var likevel gunstig for oss da de tok med seg ryggsekkene våre på denne strekningen. Vi fikk derfor en «myk» start på årets etappe.
Startpunktet på stien ligger på ca. 530 m.o.h. og er lett å finne. Etter å ha krysset ei bru er det viktig ikke å holde til høyre, men være oppmerksom på at stien går mer rett frem og oppover. Det er fort gjort å gå feil allerede her, noe vi selvfølgelig gjorde. Stigningen går i tett skog og er relativt bratt, men ikke veldig lang. Etter hvert kommer man opp på skogfrie og slake «heier» som er en fryd både for øye og beina. Etter et par kiIometer krysser man stien inn til Nasa sølvgruver. I det flotte terrenget går turen på 7,3 kilometer inn til Randalskåta fort. Herfra krysser man den oppdemmede Randalselva og fortsetter slakt oppover. Etappen mellom Randalskåta og Virvasshytta er kupert, særlig mot slutten av turen. Den er 16,3 km og høyeste punkt er ca. 1010 m.o.h..
Etter rundt ei mil kommer man til et «skarpt» elveleie ved Daudmannselva. Her kan det være problematisk å finne sted og krysse. Vi vandret opp- og nedover for å finne egnet sted. Med litt hjelp fra hverandre klarte vi å krysse, men ei av oss valgte å vasse over. På en høyde ca. 500 meter øst for stien ligger Corraskoia. Dette er ei nødbu utstyrt med ovn og ved. Stien videre er kupert nedover mot Virvasshytta. Dette er ei flott og populær hytte som ligger fint til ved Virvatnet, rett i skoggrensen på ca. 660 meters høyde. Hytta er stor, godt utstyrt og har fire soverom og loft med til sammen 16 sengeplasser. Mange Ranværinger tar turen ca. fem kilometer opp Virvassdalen og til dette området. Det er lett å forstå siden både hytta, området rundt og ikke minst vannet er svært flott.
Vi ankom hytta rundt kl 1840 og hadde da brukt bortimot 10 timer på 25,7 km. Det var en flott tur, men veldig vått i fjellet i Nord-Norge denne sommeren. Etter litt avslapping på hytta, serverte vi våre venner en treretters middag med rødvin. Menyen besto av blomkålsuppe, viltgryte med reinskav og Troika med kaffe til dessert. Det var godt å få lagt seg i ei god seng etter en lang dags marsj i Ranafjellene.
Skilt ved demningen ved Randalskåta. Stien krysser elva litt lenger nord (våre venner parkerte bilen ved dammen)
Dag 2, Virvasshytta – Kvitsteindalstunet, 22,2 km
Etter en god frokost og litt «shining» i hytta, satte vi av gårde kl 1010 neste dag. Det var en flott dag med 13,5 grader og sol. En liten trekk holdt det som ennå måtte være igjen av fluer i fjellet borte. Etter å ha gått over ei bru like ved hytta, finner vi skilt både mot Sverige og mot Kvitsteindalstunet. Stien, som fører mot begge destinasjonene til å begynne med, går oppover ca. 1 km før det blir mer småkupert viddeterreng med godt merket og lettgått sti. Etter et par kilometer tar stien av til venstre, østover mot Sverige. Vi fortsetter sørvestover mot dagens mål, Kvitsteindalstunet. Det er virkelig flott å vandre over heiene her, rundt 800 m.o.h.. Både omgivelsene og været gir oss stor glede på denne strekningen. Etter ca. fem kilometer bærer det litt nedover og inn i et parti med skog. Her passerer stien Vardfjellkåta som er ei nødbu med mulighet for overnatting. Det fortsetter litt mer nedover i skogen til man når «dalbunnen» og krysser Stabburbekken. Her måtte vi vade over bekken. Så går det oppover igjen mot Gåstjønna og etter hvert Kvepsendalstjønna.
Etter ca. ni kilometer tok vi en god rast med Real turmat og nykokt kaffe. Hvile er viktig og spesielt når dagen er så flott som nå. Stien går videre jevnt oppover mot Kvepsendalstjønna. Vi vandrer langs tjønna på østsiden, rett under Ardekfjellet som rager 1132 m.o.h.. Nå er vi på vannskille og det flater ut og etter hvert litt nedover. Etter 14,5 kilometer passerer vi Kvepsendalskoia, ei nødbu med brinker og ovn som ligger på en liten høyde over vannføringen. Stien går sørvest nedover Kvepsendalen og etter ca. 18 kilometers marsj møter vi igjen skogsterreng. Nå bærer det ca. 150 meter nedover mot Kvitsteindalstunet. Det er vakkert nedover dalen og synet av det store Kallvatnet er flott. Vi vandrer over små elver og på berg som minner om svaberg ved havet. Etter å ha forsert et reingjerde og gått over ei bru tar stien av mot venstre og bærer litt opp mot hytta. Kvitsteindalstunet ligger tre-fire hundre meter øst for Kallvatnet og like ved Litlumelva. Her har man rikelig tilgang på godt vann om sommeren ca. 50 meter fra hytteveggen.
Kvitsteindalstunet ligger 576 m.o.h. og består av to hytter, utebod og to utedo. Det er et fint tun med benker mellom bygningene. Hovedhytta ble bygd i 2017. Dette er ei veldig flott Ranahytte og Polarsirkelen Turlag har virkelig lagt innsats i å skape ei innbydende og spesiell hytte. Her er det gjennomført design over hele linja, med særegen innredning både hva møbler og belysning gjelder. Virkelig godt å komme til ei slik hytte! Hovedhytta har fire soverom med til sammen 13 senger og mulighet for madrasser på loftet. Sikringshytta har ett soverom med fire køyer. Her er det tillatt med hund.
Vi ankom hytta kl. 1935 etter 22,2 kilometer. Våre venner serverte nydelig treretters middag med rødvin og akevitt. Det ble en koselig stund og det var godt å ta kvelden når klokka passerte 2300. Nok en flott dag i fjellet var over.
Nedover Kvepsendalen
Kvepsendalskoia har brinker og ovn. Her kan man overnatte både sommer og vinter
Dag 3, Kvitsteindalstunet – Sauvasshytta, 17,1 km
Etappen på tredje dag er ganske mye kortere enn de to foregående, så vi tok oss god tid på morgenen. Godt med en deilig frokost på denne flotte hytta. Dessuten var det en fin dag med delvis sol, lite vind og 16 grader da vi vandret sørvest over fra Kvitsteindalstunet kl. 1040 på formiddagen. Ingen hastverk denne dagen.
Etter ca. 200 meter på stien fra hytta begynner det å stige ganske bratt og man tar ca. 170 høydemeter på ca. 1,3 kilometer. Deretter slaker det litt ut, men det går fortsatt oppover. Etter tre kilometer tar stien av sørover mot svenskegrensen. Herfra er det 12 kilometer inn til Mjølkbacken inne på svensk side av grensen. Vi fortsetter vestover på stien mot Østre Sauvatnet hvor Sauvasshytta ligger ca. 13 kilometer foran oss. Like etter stikrysset bikker terrenget mer nedover og vi kommer inn i løvskog og delvis myrete områder i Sandtjønndalen. Her finner vi mye stor og kjempegod multebær! En drøy kilometer videre kommer vi på ny ut av vegetasjonen og stien går atter litt oppover. Her kan vi skue bakover og får en flott oversikt over Kallvatnet og området hvor vi kom vandrende dagen før.
Da vi hadde gått ca. åtte kilometer endret været seg brått. Himmelen åpnet seg og regnet høljet ned. De fleste av oss var raske med å få på regntøyet, mens den mest optimistiske i følget regnet med at dette ville gå kjapt over og at tørken ville bli god etterpå. Hun var gjennomvåt etter en time med kraftig nedbør! Vi besluttet å ta en rast og organiserte kjapt et dekke ved hjelp av en Tarp. Lite å feste Tarpen med i det steinete landskapet, men med god vilje havnet alle fire i skjul under duken på et vis. Her ble både mat og kaffe inntatt mens regnet hamret ned på taket. Men alt tar en slutt, så også regnet i Ranafjellene. Da var det bare å riste Tarpen, pakke sammen og komme seg videre.
Ca. 4,5 kilometer videre endrer terrenget seg brått. Stien blir steinete og går omtrent rett opp mot venstre. Her stiger det ca. 200 høydemeter over en strekning på 500 meter. Det er bratt! Deretter blir det litt slakere, men det går fortsatt oppover på berg og steingrunn gjennom Ivakskardet. Mot toppen av skardet ligger det fortsatt en del snø og vi er litt usikre på hvor stien går. Vi velger en bratt, men helt grei rute over snøen og opp til vestsiden av Ivakskardet. Her utbringer vi en akevittskål på «løypas høyeste punkt» ca. 1108 meter over havet. Så bærer det jevnt nedover til Sauvasshytta som ligger idyllisk til i et goldt landskap ved Østre Sauvatnet, ca. 960 m.o.h..
Vi ankom Sauvasshytta kl 1935 etter ca. ni timers marsj. Dette er også ei flott og godt utstyrt hytte. Den er bygd litt høyt med ei høy trapp. Her er det nok mye snø om vinteren! Det finnes ei sikringshytte, men denne var under oppussing og var stengt da vi var der. Utedoet ligger mellom hovedhytta og sikringshytta. Vann hentes i Østre Sauvatnet, ca. 80 meter nedenfor hytta. Hovedhytta har tre soverom med til sammen ni sengeplasser. Det er også tre madrasser på en liten hems. Vi laget deilig meksikansk gryte til middag, servert med rødvin og akevitt. En i følget prøvde fiskelykken i vannet, men måtte nøye seg med å bivåne noen fiskevak et stykke fra land. Fra hytta er det nydelig utsikt i mange retninger og mest spektakulært er det å skue sørover mot de majestetiske Okstindene.
Dag 4, Sauvasshytta – Umbukta, 11,4 km
Neste dag våknet vi til turens flotteste vær. Yr.no hadde forberedt oss på en regnfull søndag, men sola strålte fra skyfri himmel og temperaturen innbød til lett bekledning. Dagens etappe ned mot Umbukta er relativt kort, så vi tok oss god tid både før avmarsj kl. 1045 og underveis utover dagen i fjellet.
Stien nedover Sauvasskardet mot Vestre Sauvatnet er slak og lettgått, men steinete. Stein er for øvrig alltid et kjent underlag på slike høyder i Nord-Norge. Nedstigningen mot vannet går fort og på de ca. 1,5 kilometrene går vi ca. 100 høydemeter nedover. Vi passerer et stikryss hvor man kan fortsette nordover mot Plurdalen, men vi tar av stien til venstre mot Umbukta som går langs vestsiden av Vestre Sauvatnet. Her ligger Sauvasskåta helt nede i vannkanten, ca. tre kilometer fra dagens startpunkt.
Stien går i flott fjellterreng og vi holder stort sett høyden på ca. 800 m.o.h. når vi runder langs nordsiden av Sauaksla som rager 1324 m.o.h. like over Sauvasshytta. Etter hvert heller det slakt nedover uten noen som helst utfordringer for fjellvandrerne. Her er det bare å nyte omgivelsene til det fulle. Virkelig en flott opplevelse når været er så fint!
Etter ca. åtte kilometer bikker det noe mer nedover og etter å ha gått ca. ni kilometer kan vi se ned mot Umbukta. Før stien begynner å gå nedover for alvor, har vi turens fineste kafferast i solsteiken. Nydelig å sitte på en stor, flat stein og skue ned mot etappens endepunkt. Vi har ingen hast og rasten varer vell og lenge. Eneste utfordring her er tilgang på vann til kaffen. Men med litt gåing og god vilje, klarte vi å finne såpass bra vann at det dugde til kaffekoking. Men på tur må man være oppmerksom på hvilke vannkilder man drikker av, ellers kan det gå ille med magen. Denne gangen gikk det heldigvis fint.
Så går stien relativt bratt nedover før den flater mer ut i skog- og myrterreng frem mot Umbukta. Dette var 11,4 lettgåtte kilometer i kjempefint sommervær. Vi ankom Umbukta kl 1530 etter fire timer og tre kvarters vandring, inkludert to gode pauser. Det var noen elvekrysninger underveis, men mye stein gjør det lett å komme over. Årets etappe fra Bolna til Umbukta ble på 76,7 kilometer. Det ble fire flotte dager i Ranas fjellheim med hyggelig turfølge, attraktive DNT hytter og stort sett fint vær. Bilen sto urørt akkurat der vi hadde parkert den, og så var det bare å sette nesen nordover over Saltfjellet og hjem til Bodø.
Takk for denne gang – vi gleder oss til neste år!
