Etappe 3 – tid til

28. – 30. juli 2019. Telegrafruta Russånes – Bjøllånes, 63,5 km

Tredje etappe Russånes til Bjøllånes. Se Norgeskart

Årets etappe ble litt avvikende fra hovedstien av Nordlandsruta. Vi ville gjerne vandre langs den klassiske Telegrafruta over Saltfjellet mellom Saltdalen og Rana sammen med familie. Bestefaren til en av medvandrerne var oppsynsmann langs Telegrafruta for over 100 år siden og nå ville vi vandre i hans fotspor. Det ble en fantastisk fin opplevelse både naturmessig og værmessig. Dette er en rute som virkelig kan anbefales!

Siste halvdel av denne ruta går på sti tilhørende Nordlandsruta. Dette kommer vi tilbake til litt senere.

Den første telegraflinjen over Saltfjellet ble bygd i 1866

Litt om Telegrafruta

Telegrafruta er en historisk vandrerute som går fra Bjøllånes i Rana over Saltfjellet til Russånes i Saltdal i Nordland fylke. Den er et resultat av at det ble strukket telegraflinje over Saltfjellet i 1860-årene. På denne strekningen ble det satt opp ca. 1100 stolper som førte linjen over Saltfjellet. Telegraflinjen gikk gjennom hele Nord-Norge og bandt dermed Nord- og Sør-Norge sammen. Under arbeidene ble det anlagt en enkel vei og bygget såkalte telegrafstuer langs ruta. Telegrafstuene var opprinnelig fem hytter i forbindelse med telegraflinjen over Saltfjellet. Hyttene ble bygget for oppsynsmenn og arbeidere som gikk langs linjen for å utbedre skader, samt utføre vedlikehold. Telegrafstuene ble også tidlig benyttet av fotturister, fiskere og rallarer, samt fra tid til annen av Telegrafverkets høyere funksjonærer. Hyttene åpnet Saltfjellet for nye brukere både for samferdsel, matauk og rekreasjon. 100 år etter at telegraflinja over Saltfjellet stod ferdig, ble den revet, men ennå i dag er det mange synlige kulturminner igjen i fjellet fra telegrafens tid. I dag er to av de opprinnelige stuene benyttet som turisthytter.

Den 17. september 2015 ble Telegrafruta åpnet som historisk vandrerute og ble dermed en del av Den Norske Turistforenings fantastiske tilbud.

Det var opprinnelig fem telegrafstuer langs linjen

Dag 1, Russånes til Bjellåvasstua, 17 km

Stien fra Russånes er godt merket

Det var en flott og varm sommer i Nord-Norge i år. Da vi tok avgårde fra Russånes tidlig søndag morgen før kl 0800 viste gradestokken allerede over 22 grader. Antrekket var shorts og t-skjorte. Nordre startpunkt for Telegrafruta er like ved Russånes fabrikker (Saltdalshytta). Ta av fra E6 mot fabrikken og kjør gjennom fabrikkområdet og over elva hvor man straks finner startpunktet.

Siden vi denne gang planla etapper mellom turistforeningshytter, samt at vi i løpet av våre foregående turer er blitt flinkere til å pakke sekk, var fruens sekk denne gangen kun 11,5 kg og min sekk 16,5 kg. Jeg plagdes en del med gammelsekken i fjor og stilte derfor denne gang med helt ny sekk. Nå har vi begge toppsekker type Deuter Aircontact Pro. Meget god sekk!

Stien fra Russånes går først langs en enkel grusvei. Etter kort tid tar stien av til venstre og snor seg både opp og ned i svingete form. Vi stusset litt over stiens forløp, men var på riktig vei. Snart blir det mer stigning og denne første delen av Telegrafruta er definitivt den tyngste på distansen. Det er fin sti med jevn stigning på 500 høydemeter over de første fem kilometrene (1:10). Det er helt overkommelig og etterhvert som skogen tynnes ut og utsikten blir mer og mer fantastiske får man lønn for strevet. Det ble etterhvert enda varmere og måleren viste ca. 25 grader nå. En deilig bris bidro til god avkjøling og holdt innsekter på god avstand.

Etter ca. fem kilometer er det åpent fjellterreng og stigningen blir slakere. Lunsjen vår ble inntatt ved ruinene fra Telegrafstue nr 1, Hessihomphytta. Dette er like før etappens høyeste punkt som ligger på ca. 850 meter og kommer etter 13 km. Ved Hessihompvannet kan det være nødvendig å vade over ei elv. Jeg kom meg over tørrskodd, men resten av følget valgte vading. Etter to-tre kilometer får vi Nordre Bjøllåvatnet i sikte. Vannet ligger nede på 706 moh. I nord-vest enden av vannet ligger Telegrafstue nr. 2, Bjellåvasstua. Hit er det 17 km fra startpunktet. Vi brukte seks timer og 50 minutter på etappen, inkludert hvile, lunsj og vading.

Hovedhytta har fem soverom med tilsammen 13 sengeplasser. Her kan man også ha med hund. Sikringshytta er nyere og har to soverom med seks sengeplasser. Siden vi var fire i følget, siktet vi oss inn på nyhytta. Med såpass tidlig ankomst som vi hadde (kl 1445), var det ingen andre i hyttene. Likevel ble det ikke til at vi kom oss inn i nyhytta. På trappa sto det nemlig en kjempestor reinbukk som overhode ikke ville rikke seg! Vi forsøkte å jage den, men han overvant oss og beholdt sin plass. I hytteboka i gammelhytta kunne vi lese at reinen hadde holdt til der i en måned allerede, så han hadde nok hevd på hytta:)

Etterhvert ble det bading i Bjøllåvatnet og en liten akevitt etterfulgt av treretters middag med blomkålsuppe til forrett, viltgryte med reinskav (ikke fra naboreinen!) til hovedrett og Troika og kaffe til dessert. Rødvin hører selvsagt også med i godt selskap.

Rester etter gamle stolpefundament finner man langs hele ruta

Snart er den verste stigningen unnagjort

Terrenget flater mer ut etterhvert

Ruiner fra Telegrafstue nr. 1 – Hessihomphytta

Her måtte fjellskoene av. Staver hjelper godt i slike situasjoner.

Nydelig utsikt østover Saltfjellet og mot Sverige

Nordre Bjøllåvatnet

I nord-vest enden av vannet ligger Bjellåvasshytta. Stien går til høyre over litt vått terreng og forbi ei flott strand.

Hyttene sett fra sør mot nord. Hovedhytta lengst unna, sikringshytta til venstre og utedo til høyre.

Denne karen hadde hevd på sikringshytta

Fra Bjellåvasshytta går det også stier i retning vestover mot Beiarn. Telegrafruta fortsetter mot Midtistua.

Dag 2, Bjellåvasstua – Krukkistua, 22,5 km

Litt skyete ved starten av dag to langs Nordre Bjøllåvatnet

Etter ei god natts søvn vinket vi farvel til reinbukken rundt kl ni på morgenen og gikk stien sørvestover på vestsiden av Nordre Bjøllåvatnet. Det var blitt noe skyet og lavere temperatur (14 grader) gjennom natten. Samme varme fønvinden også denne dagen, og når klokka rundet ti klarnet himmelen opp og temperaturen steg betraktelig. Nok en nydelig dag var begynt.

Stien videre er fin og lettgått med litt avstand ned til vannet. Etter tre km har Statskog ei gammel og relativt nyrenovert steinbu hvor det kan fyres i peisen og overnattes på sengebrisker. Etter omlag seks km fra Bjellåvasshytta svinger stien ned mot vannkanten og det er flotte sletter med gode teltmuligheter. Fra sørenden av Nordre Bjøllåvatnet sørover Bjøllådalen er det omlag fire km til Midtistua, Telegrafstue nr. 3. Her ble det lunsj med god Real turmat. Luftforsvaret har av og til lavtflyging i dette området og rett som det var kom to F16 jagerfly i full fart like over bakken slik at vi fikk synet av piloten i cockpiten. Det var et flott lunsjinnslag!

Midtistua består av to hytter. Gammelhytta (som er tilnærmet original fra byggingen) har åtte sengeplasser hvor fire er i eget soverom og fire i oppholdsrommet, samt en god hems. Nyhytta har også åtte køyer, hvorav seks er i eget soverom. Det er sommervann i en bekk like ved hytta. Like sør for Midtistua kan man ta av på sti østover opp Steindalen og helt til Lønsdal (ca. 25 km). Den seks km lange turen fra Midtistua nedover Bjøllådalen mot Saltfjellstua (Telegrafstue nr. 4) er flott. Spesielt er terrenget fint fra sørenden av Søre Bjøllåvatnet (632 moh.). Kanskje et av de fineste områdene vi kjenner til.

Like nord for Saltfjellstua kommer en sti fra Lønsdal (ca. 24 km). Dette er stien som tilhører Nordlandsruta, hvilket betyr at vi herfra vandrer langs vår egentlige planlagte rute. Strekningen Lønsdal til Saltfjellstua vil vi gå ved en senere anledning slik at vi dekker også denne delen. Saltfjellstua ligger fint til litt vekk fra elva. Her er det også to hytter. Den store hytta har fire soverom med ni køyeplasser og den lille har ett rom med seks senger. Begge hyttene gir god komfort og rom for å trives. Det ble en kort hvil på oss her og gradestokken viste 24 varmegrader.

Fra Saltfjellstua går stien først kort ned i et «juv» før den stiger jevnt over ca. en km. Her går man først et godt stykke bort fra og over elva. Det flater ut og går etterhvert slakt nedover i fem km mot Krukkistua. Underveis passerer man ei gammel steinbu som ligger høyt og bratt over elva. Her ble det murt opp en gammel kjerrevei under anleggsperioden på 1860-tallet som man fortsatt vandrer langs. Deler av stien i dette området går i spektakulære omgivelser med tidvis stupbratte partier ned mot elven.

Krukkistua er Telegrafstue nr. 4 og gammelhytta er den originale bygd i 1881. Hytta ligger ved enden av Krukkimyra og et godt stykke fra elvebredden. Gammelhytta har et soverom med fire køyer samt fire køyer i oppholdsrommet. Sikringshytta er helt ny og veldig flott. Her er det et soverom med fire køyer. Tunet med hyttene og utedo/bod fremstår som veldig flott. I DNTs bøker står det beskrevet en vannkilde like ved Krukkistua. Vi letet en god stund etter denne, men fant ingen ting. Kan hende var den uttørket, ihvertfall var den ikke godt merket. Siden det er et godt stykke bort til elva, kan dette være litt ugunstig.

Dagens etappe ble på 22,5 km og da vi ankom Krukki ca. kl. 1730 hadde vi brukt åtte og en halv time inkludert alle pauser. Etter en lang marsj smakte det godt med en liten dram og litt salt mårpølse og potetgull ved ankomst. Middagen besto av pasta bolognese med forhåndsstekt bacon, akopagnert av tilhørende drikke. Nok en fantastisk dag i fjellheimen!

Statskogs steinbu ved Nordre Bjøllåvatnet

Etterhvert går stien ned mot vannkanten

Her er det fint å sette opp telt

Ved sørenden av Nordre Bjøllåvatnet starter Bjøllåga

Flott terreng sørover mot Midtistua

Midtistua ligger på en høyde og et stykke fra Bjøllåga og Søndre Bjøllåvatnet

Den gamleste hytta ved Midtistua. Hoveddelen er tilnærmet original. Toalett/bod til høyre er påbygget i senere år.

Det er godt skiltet i fjellet

Mat er godt på tur

Terrenget er enkelt, men stiene er ofte litt i smaleste laget

Rester fra den gamle telegrafruta

Det er godt å vandre sammen i vår fantastiske fjellheim

Området sør for Søre Bjøllåvatnet er utrolig flott

Sørover Bjøllådalen er det veldig flott

Fra dette krysset vandrer vi videre sørover langs Nordlandsruta

Stien til høyre går østover mot Lønsdal (Nordlandsruta)

Saltfjellstua sett fra stien videre sørover mot Krukki

Det er lett å gå videre mot Krukki

Etterhvert blir det litt luftigere langs stien

Ei gammel steinhytte ligger i tilknytning til stien

Det er murt opp en gammel kjerrevei opp til steinhytta

Krukkistua ligger i skogholtet ved enden av Krukkimyra

Gammelhytta ved Krukki (til venstre) er en av de originale Telegrafstua, bygd i 1881

Dag 3, Krukkistua – Bjøllånes, 24 km (til parkeringsplass)

Like sør for Krukkistua (sett mot nord)

Tidlig opp dag tre for å rekke målet og avtalt transport hjem. Ved avmarsj fra Krukki kl 0840 var det 13 grader og nesten ikke vind. Utover dagen steg temperaturen betraktelig og det ble varmt. Stien sørover Bjøllådalen er flott. Til å begynne med er den lettgått der den strekker seg sørover et stykke vekk fra elva. Etter ca. tre km deler stien seg og man kan fortsette videre langs Nordstillelva mot Bolna. Vi svinger mot sørvest og fortsetter Telegrafruta oppover mot Lappflyttarskardet. Etter et par km blir det brattere og stigningen opp til toppen av skardet er drøy.

På toppen av Lappflyttarskardet (ca. 780 moh.) blir man belønnet med fantastisk utsikt sørøstover mot Bolnatinden (1389 moh.), sørover mot Raudfjellet (1204 moh.) og nordover Bjøllådalen (hvor vi kom fra). Det er også flott å skue sørvest nedover Tespdalen der stien vår fortsetter. Terrenget forbi Tespvatnet og nedover langs elva Tespa er veldig flott. Her er det mange vassdrag som samles og renner sørover Saltfjellet. Tespdalen er lang og etterhvert finner vi ruinene fra Telegrafstue nr. 5, Gila fjellstue.

Det var etterhvert blitt ganske varmt og vi fant oss en flott plass i lyngen like ovenfor Tespa hvor vi tok lunsjpause. Det var godt å få av både ryggsekk og fottøy og en velfortjent hvil.

Tespa slynger seg vilt og vakkert nedover dalen og nye elver slutter seg til på ferden ned mot Ranaelva. Etter noen kilometer passerer vi Polarsirkelen som er markert av en portal. Nå har vi for alvor kommet ned i skogen og stien går gjennom tettere løvskog. Her blir insektene adskillig mer plagsomme, men vi holder ut med god insektsprey.

De siste fem-seks kilometrene mot Bjøllånes er ganske kjedelige og klart den minst interessante delen av Telegrafruta. Vi slurvet litt med inntaket av væske og det ble litt for få pauser den siste mila så det ble tungt mot slutten. Påfyll av næring og tilstrekkelig hvile er viktig å huske på. Vi ankom Bjøllånes parkeringsplass like ved E6 kl 1700 etter en lang dagsetappe på ca. åtte og en halv time.

Det er få folk som vandrer i fjellheimen i Nordland. Vi møtte fem personer som overnattet på Bjellåvasstua og siste vandringsdag møtte vi tilsammen åtte personer langs Telegrafruta. Det er plass til mange, mange flere i vårt langstrakte fjellfylke så det er bare å begynne og gå!

Takk til reisefølget for tre fantastiske dager langs Telegrafruta og takk til svigerfar på 94 år som kom kjørende over Saltfjellet ens ærend for å hente oss. Vi gleder oss allerede til neste år!

PS – i år gikk fruen med gåstaver for første gang. Det syntes hun var veldig bra av følgende grunner:
– godt å støtte seg til i nedoverbakker
– man unngår hovne hender
– godt å støtte seg på over elver
– man går mer oppreist
– gir kraft i motbakker